To måneder alene.

I dag er det to måneder siden jeg pakket kofferten og forlot hjemmet mitt for siste gang som et barn. Åtte uker og tre dager siden jeg forlot min familie og mine kjære for å starte et nytt liv. Sekstien dager siden jeg forlot alt jeg var komfortabel med. For hva? Hvorfor? Har jeg det bedre nå? Var det verdt det?

De fire spørsmålene må være de spørsmålene jeg har stilt meg selv mest. Og jeg vet ikke helt svaret. Det å flytte fra kalde Norge til et varmt land, kjent som paradis, må virke som en drøm. Ikke ta meg feil, til tider er det det. "Du lever en drøm, slutt å klag!" Det er klart jeg er heldig som hadde muligheten til å flytte når jeg faktisk ikke hadde det bra, flytte til et fint varmt land, få oppleve mye nytt og i tilegg med min aller beste venn. Jeg missunner meg selv bare ved tanken på det. Men det er faktisk ingen dans på roser. Jeg pakket kofferen og forlot alt jeg hadde og var vandt til. Og dertetter dro den med meg til Malta. Et land jeg aldri hadde besøkt før, men brukt tid på til planlegging det siste halvåret. Jeg har måttet bli vant til nytt språk, kultur, miljø, skolesystem, familie, nye regler, nye venner osv. Jeg har måttet gå igjennom veldig mye vondt på så kort tid for å komme meg dit jeg er nå. Både fra folk hjemme og her. Jeg har lært at man ikke må ha alt for store forventning, det hadde jeg. Jeg hadde ikke tenkt på noen ulemper jeg kunne få kastet imot meg, så da kom alt veldig brått på, noe som gjorde ting enda vanskeligere.

Til nå synes jeg definitivt det var verdt det. Jeg har opplevd så mye jeg aldri hadde fått opplevd i Norge. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker som jeg har fått mange gode minner med. Minner jeg alltid vil tenkte tillbake på med et stort smil. Minner som defiitivt var verdt å gå igjennom dritt for å få oppleve. Det er klart jeg savner hjemme. Fordi hjemelengsel har jeg, og det på det høgeste. Jeg savner blandt annet familien min, vennene mine, dyrene min, tregulv, norsk melk og noe jeg aldri trodde jeg kom til å savne, norsk skole. Jeg innser nå hvor heldig jeg faktisk var med skolen og lærerne mine. Men dette var et valg jeg måtte ta for meg selv, og jeg følte det var best for meg.

Fikk et spørsmål om hvordan jeg hadde samvittighet til å forlate familien og vennene mine. Vell, jeg prøvde å gjøre det så lite trist som mulig ved å vise hvor glad jeg var for at jeg skulle flytte. Familien vil alltid være der for meg og etter å ha opplevd alt det de har opplevd med meg, tror jeg de hadde veldig god forståelse. De har gått igjennom veldig mange tunge stunder med meg. Det var jo en grunn for at de lot meg dra. Situasjonen med vennene mine var derimot litt annerledes. Det var ikke alle som hadde helt foståelse for hvorfor dette var noe jeg så absolutt vill kaste meg ut i. Håper de skjønner det nå! Jeg hadde det virkelig ikke bra, jeg smilte ofte, men hver dag var et strev for meg. En ting jeg ihvertfall har lært av å flytte er hvem som faktisk er mine ekte venner. Hvem som vil være der for meg når tid som helst. Noen av mine nærmeste har ikke så mye som sagt hei til meg en gang siden jeg dro. Nå vet jeg ialefall hvem som står meg nermest og hvem som er verdt å bruke tid på.

Det har vært to ekstremt tunge måneder, men jeg er glad jeg gikk igjennom de. Det var difinitivt verdt det. Jeg har det mye bedre med meg selv nå. Jeg er lykkelig!



-Elsebeth Maria Hansen

Min opplevelse

Hei! Okei, så nå har jeg tenkt å skrive om min opplevelse fra å flytte. Dette er min histore som flyttet fra min familie og med min bestevennines familie som seksten år til et helt nytt land jeg aldri har besøkt før:

For dere som ikke vet det så er jeg i fra en bitte liten plass kalt Kabelvåg, i Lofoten, og flyttet derifra til Malta for å gå skole i to år. Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicila (Italia). Malta består av 6 øyer, men gidder ikke gå inn på detaljer. Landet består av 2 hovedøyer, Malta og gozo. Malta er den største øyen, og Gozo er den mindre. Jeg bor på Gozo. Vil du vite mere, så får du google det.

Iallefall, om dere er nysgjerrige på hvorfor jeg bor her, så er det ikke fordi jeg er utvekslingsstudent eller noe i den duren. Grunnen for at jeg flyttet hit er egentlig en ganske lang og komplisert historie. Så jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort. Jeg har bodd i Kabelvåg siden jeg var omtrent 4 år, og de to siste årene jeg bodde der  var jeg ikke serlig fornøyd. Jeg sleit veldig med dårlige tanker og negativ holdning, med andre ord, jeg hadde det utrolig vanskelig. Jeg følte at jeg trengte å komme bort og at jeg ikke helt kunne nyte livet mitt der. I begynnelsen av 2013 fant familien til min bestevenn Rani (min beste halvdel, litterally) ut at de skulle flytte til Malta, Gozo. Her har de bodd to ganger før, så de hadde allerede hus der. Jeg svirret litt rundt på tanken om å flytte sammen med de, og etter å ha snakket med Rani og familien hennes, måtte jeg ta det opp med min egen familie. Noe de tok veldig tungt, men samtidig hadde tanker om at det kunne være sunt for meg. Så etter 3-4 måneder med snakking og plannlegging var det endelig at jeg skulle flytte.

Ettersom det Maltesiske skolesystemet endret seg i sommer, så tok det litt lengre tid før jeg kunne flyttte å starte skole der.  Så jeg måtte gå omtrent en måne på Service og Samferdsel, for å være på den sikre siden. Jeg synes den skolen var veldig bra og definitivt MYE enklere enn Maltesisk skole. Synet og fokuset på utdanning i Malta er ekstremt. Her er uttdanning det viktigeste som finnes, og alle vet va de skal bli allerede i 6.klassen. Skolen her er også på et VELDIG høyt nivå. Det dere lærer nå, lærte de for 4 år siden. Uansett, nå  datt jeg litt ut her.. I begynnelsen av September fikk jeg beskjed fra skolen at jeg var godkjent og kunne starte, allerede da bestillte faren min flybiletter hit for meg og han. Da jeg kom hjem og fikk den nyheten, ble jeg ekstremt glad!

Jeg hadde da to uker på å pakke, og ta farvell med vennene mine, ettersom jeg skulle ta fly den 14.September. De siste to ukene hjemme i Norge, var sykt triste, men samtidig veldig bra. Jeg merker innlegget begynner å bli veldig langt, så det blir en del 2, om noen er interessert? Føler jeg har veldig mye å fortelle, men vet ikke om alle detaljer osv, er så veldig interessant. Omså, gi tilbakemelding eller gjerne spørsmål! :)







-Elsebeth Maria

Heihello

Rart å blogge igjen. Har ikke gjort det siden.. 2009? Og gud jeg er flau over det!

Tror ikke det her blir en serriøs blogg. Får bare plutselig den blogglysten, aner ikke hvor den kommer fra. Kanskje bare det at jeg leser så mange blogger hver dag. Her kommer jeg vell til å legge ut mye sterke inlegg om tanker, meninger og inspirasjon, musikk, noen hverdags inlegg. Who knows, kanskje jeg blir mere seriøs på dette? :-)
Har ikke det beste kameraet, masse penger, alle merke klærne og full tidsplan hver dag, som alle toppbloggerne, så sikter ikke høyt. Ser egentlig ikke for meg et høyt lesertall heller da.. Så lenge jeg har et par som stikker innom bloggen min så er jeg fornøyd da, hehe!



Well then, god natt! :-)

Har dere noe jeg kan blogge om?

- Peace out, Elsebeth Maria


Elsebeth Maria Hansen, fra et lite sted kallt Kabelvåg og bor nå i Malta.

arkiv


November 2013
Oktober 2012

kategorier


Blogg

lenker


blogg.no
Få din egen blogg!

design av:


idawisth.blogg.no
hits